Bekymret skientusiast

Det er kanskje vanskelig å tro etter en særdeles snørik vinter, men: Skisesongen er blitt kortere, og den vil bli enda kortere.

Statsmeteorolog John Smits ble av USBL-bladet bedt om å velge seg tre ting. Førstevalget var ski. (Foto: Marianne Otterdahl Jensen)

Meteorolog og langrennentusiast John Smits er bekymret. Utviklingen er dyster. Bekymringen gjelder ikke i første rekke at  vi nordmenn får færre dager på ski i marka.

– Det er ille nok at skisesongen blir kortere. Langt verre er problemene med ørken som flytter på seg, lenger tørkeperioder, kraftigere nedbør og oversvømmelser og  stigende havnivå. Akkurat det siste er ikke kritisk i Oslo, her stiger landet fortsatt nok til å utlikne stigningen i havnivå. Operaen er foreløpig på trygg grunn, sier Smits (60 år).

– Men for å være litt navlebeskuende, problemene med skiføret?

– Skisesongen er blitt kortere, og den vil bli enda kortere. Ved Bjørnholt  i Nordmarka har vi i godt over 100 år registrert skiføret, definert som minst 25 cm snø. Tidlig på 1900-tallet var det på Bjørnholt 150 dager vinter ut fra denne definisjonen. Nå er skisesongen kortet ned med nærmere to måneder. Framskriver vi utviklingen vil skivinteren i 2050 være på 60 dager.

Ingen som ser John Smits på skjermen eller hører ham i radio, tviler på at han trives i jobben.

 OL-flaks og snø på børs

– Vi hadde jo snøfattige, milde vintre et par sesonger rundt 1990, husker mange av oss?

– Det er riktig, og OL-vinteren i ’94 var knall med kulde og mye snø. Men det var flaks. Trenden er dessverre klar når det gjelder natursnø. Men vi kan forlenge vinteren på kunstig måte, som ved bedre grunnarbeid i løypene, med anlegg som produserer snø og ved å importere snø fra andre kanter av landet. Eller vi kan sette oss i bilen og dra på langreist skitur. Men alt dette bidrar til utslipp som gjør sitt til å forsterke den uønskete utviklingen.

– Men kanskje blir salg av snø en levevei for de mest snøsikre stedene av landet vårt. På Beitostølen der jeg er godt kjent, kom det før sesongåpning for et par vintrer siden, mildvær som førte til at snøen som var porsjonert ut, rant unna i strie strømmer. For å få avviklet den tradisjonelle sesongåpningen for langrenneliten, måtte de kjøpe snø for 15 øre literen fra Valdres Alpinsenter i Aurdal. De kjøpte snø fra Filefjell også. Kanskje vi om noen år får en form for snø på børsen?

– Eller vi må satse på skitunneler?

– Ja, det diskuteres jo innendørsanlegg både for alpint og langrenn. Men – jeg har spurt meg selv om jeg vil oppsøke slike anlegg. Svaret er neppe. Kanskje en gang imellom for å kjenne følelsen av å gå på ski, elles vil jeg nok jogge eller gå en tur bare med staver.

Statsmeteorolog John Smits spenner på seg ski så ofte han har anledning. (Foto: John Andresen)

Gjerne på ski daglig

Dette vil nok smerte tungt, for John Smits er en ihuga langrennsløper.

– Jeg har alltid vært glad i å gå på ski, og jeg er ute så ofte jeg kan. Men jobben gir praktiske begrensninger blant annet med skiftarbeid, ellers tror jeg at jeg kunne gått hver dag gjennom vinteren.

Han bor i Lørenskog utenfor Oslo, og bruker gjerne Østmarka som ikke er spesielt kjent for å være et snøsikkert område.

– Bedre tilrettelegging av grunnforholdene i traseene har gjort at vi kan komme i gang på mindre snø enn  tidligere. Nå er det så fint planert mange steder at løypene kan brukes året rundt, på sommeren også på sykkel eller med rullestol.

Ekte allrounder

– Og du selv, en klassisk skiløper?

– Hvis du med det mener kun klassisk stil, er jeg ikke det. Jeg både skøyter og staker, skøyting begynte jeg med alt i 1985. Det var ikke like populært  å skøyte i sporene da. Motstanden mot skøyting var jo sterk til å begynne med. Bare vent, sa jeg, og skøytet fra dem. Jeg må innrømme at jeg ofte velger skøyteski av makelighetshensyn, for å slippe å smøre, selv om jeg også synes det er gøy å treffe med smurning.

Smits har også så vidt prøvd ski med feller. Fornøyd? Han trekker på det, lurer på om han har fått ski som er en tanke for stive

Luft er ett av de beste isolasjonsmidlene vi har. I skjegget blir luften stående relativt i ro helt innerst ved skjeggstubbene, noe som forhindrer varmetap. (Foto: John Andresen)

Heller langtur enn renn

Smits går på ski for treningens og fornøyelsens skyld.

– Jeg har ikke noe mot turrenn, men har tenkt at skal jeg delta i en 10–20-kilometer, så er den dagen brukt opp på forholdsvis kort tid. Da vil jeg heller bruke dagen til en lengre tur.

Smits har en yrkestilknytning til Birken.

– Det har seg slik at jeg de siste par åra har vært på Rena, som Birkebeiner-meteorolog. Det er en interessant og givende oppgave som også har gjort at jeg har fått mer og mer sans for Fredagsbirken. Traseen er den samme som på lørdag, men løypene ofte bedre fordi de ikke utsettes for samme slitasjen. Smøreutfordringene er like store, men det virker som om deltakerne går med lavere skuldre og bedre humør.

Problematisk Birkenvarsel

– Er Birken et vanskelig renn å varsle vær for?

– Birkebeinrennet er en stor utfordring, trass i at det pågår over kort tid på en begrenset strekning. Men høydeforskjellene er store og det gir påfallende store variasjoner i været. Løpet går seint på året, det svinger fort fra minus til pluss. Men de flest deltakerne vet hva de går til og tar det som kommer med stor ro. 2015 var et strålende år. Jeg tok på meg skiene og la i vei etter sist startende. Løypene var like gode som tidlig på dagen.

Nordmenn og været

Smits  og hans kollegaer bruker mye tid på å fortelle nordmenn hvilke værutsikter vi har. Ikke  minst i NRK som legger beslag på tre årsverk med meteorologi.

– Nordmenn påstås å være mer opptatt av vær enn andre. Om det stemmer er jeg ikke sikker på, men vi har i alle fall mye og skiftende vær. Vi sies jo også å være dårligere på såkalt ”small talk” enn mange andre, og da er jo været en fin måte å få praten i gang på.

– Måten vi har omfavnet yr.no på sier vel også litt om værinteressen?

– Yr feiret 10 år i fjor, ble uoffisielt tatt i bruk i juni 2007.

I dag er yr.no verdens 5. mest brukte nettsted for vær. Målet med yr var primært Norge, men ettersom vi hadde data for mange andre steder, tok vi med disse og. I dag er halvparten av brukerne utlendinger, og den største gruppa blant disse er svensker.

– Er noe sted her i landet der det er vanskeligere å gi riktig varsel enn  andre?

– Jeg synes det kan være vanskelig overalt, jeg, sier Smits med et smil, men legger til:

– Vindutsatte kyststrøk og fjellet der vi ikke har like tett med observasjonssteder. Ofte  vil nok noen oppleve at vi varsler for lite vind  i fjellet, særlig om vinteren da snødekke gjør at vinden møter liten friksjon og oppleves som kraftigere. Når det gjelder høytrykket om vinteren er det slik at i et høytrykksområde er det gjerne lite skyer og lite vind, klart og stille, både i fjellet og i lavlandet. Den kalde lufta er tyngst, og siger ned i daler og lavland, mens mild luft blir liggende over den kalde. Det kan bli svært stor temperaturforskjell på bare noen titalls høydemeter. Vil du kjenne forskjellen på kroppen, kan tipset være å ta T-banen til Frognerseteren.

Gleden ved å måke snø

Smits glede av snøen har også kommet til uttrykk på andre måter. For noen år siden ga han ut boka "Måk snø! Alt om snømåkingens redskaper, historie og sjel" (Med Bjørn Skomakerstuen, Juritzen forlag). Boka er en kjærlighetserklæring til snømåkingens kunst, inspirert av vedboka til Lars Mytting!

– Det var et morsomt prosjekt, sier Smits – og legger til:

– Det slurves altfor mye med snømåkingen sier Smits.

  Meteorologen liker også å måke snø, noe som blant annet har resultert i bok.

Meteorologisk institutt

1. desember 1866, altså for over 150 år siden, ble Meteorologisk institutt til, og startet med værobservasjoner. Ganske snart ble varslingstjenesten etablert. I 1870 fikk vi de første stormvarsler.

I dag leverer Meteorologisk institutt en rekke tjenester utover de vi ser og hører på TV og i radio, som å sørge for at redningshelikoptre kommer trygt fram. Neste år kan nettstedet yr.no se tilbake på ti suksessrike år. (Kilde: Meteorologisk institutt)

Tekst: Svein Ola Hope