Svein Ola Hope

Svein Ola Hope

Anette og skirevolusjonen

Postet av Svein Ola Hope den 29. Aug 2018

Medaljehøsten i Seefeld: to gull, en sølv og en bronse.

Anette Bøe har levd et helt liv i rampelyset. Hun har høstet mye heder, hun har budt på seg selv på en rekke arenaer og vært åpen om både sorg og lidelse.

Siden 2015 har Anette arbeidet i Seefeld, byen hun har så gode minner fra, som skiinstruktør.

Seefeld er også det første hun svarer på spørsmål om hva hun husker best fra sin aktive skikarriere.

– VM i Seefeld er helt spesielt for meg – med to gull, en sølv og en bronse. Men VM i Holmenkollen i 1982 da jeg var med på stafettlaget som tok gull, er også stort… Og at jeg ble tatt ut på laget til OL i Lake Placid og var med på å sikre stafett-bronse.


Gullår og skøyterevolusjon

Men la oss se nærmere på Anettes jubelår, 1985. Individuelt gull både på 5- og 10-kilometer. Det var året da skøyteteknikken for alvor hadde sitt gjennombrudd.

– Vi drev med ettbeinsskøyting som Bill Koch hadde introdusert året før. Jeg oppholdt meg på den tida mye i St. Moritz og så hvordan våre europeiske konkurrenter trente skøyteteknikk. Jeg forsto at dette var noe som kom til å komme. Da jeg stilte til start i sesongens siste renn, Kirunaspelen våren 1984, fikk jeg Magnar Lundemo til å fjerne alt av smurning fra skiene mine. Slik ble jeg den første som skøytet et verdenscuprenn.

Hjemme i Norge var det få som åpnet øynene for skøyting på ski. Tvert imot. Det manglet ikke på negative holdninger. Skøyting var stygt. Skøyting var helsefarlig. Det kunne gi både hofte- og ryggskader.

Men for Anette bar ”tjuvtreninga” frukter – i form av fire VM-medaljer.

Hun har i ettertid vært svært kritisk til en konservativ holdning i norsk langrennsledelse.

– Vi mistet flere årskull med skiskøytere av den grunn, sier hun.


Skøytebyen Larvik

At Anette tok skøytingen så fort, kan ha sammenheng med oppveksten i Larvik. Den gang en stor skøyteby, med Bjørg Eva Jensen, Tom Erik Oxholm og Tveter-brødrene i runde etter runde på Lovisenlund stadion.

– Jeg har hatt mange økter lavgang sammen med dem, sier Anette.

Eget styrkeprogram

Anette mener at de den gang trente like hardt som dagens utøvere, men kanskje på en annen måte.

– Styrketrening er imidlertid ikke noe nytt. Vi hadde et eget program utviklet av Halldor Skard, forteller hun.


Golf og mountain bike

Anette Bøe har vært aktiv på en rekke scener – ikke minst på kjendisarenaen. Men idretten først. Etter endt skikarriere har Anette sikret seg to NM-gull med Vålerenga i verdens raskeste lagidrett, ishockey. (I parentes må vi ta med at hun i 24 år var samlever med ishockeypresident Ole-Jacob Libæk som hun har tre barn med). Hun har også hatt administrative verv innen hockey.

Og hvilke andre idretter? Det er nesten enklere å spørre hvor hun ikke har prøvd seg. Her er motsetningene store: Golf har hun spilt siden 1987, i terrengsykkel har hun tilhørt norgeseliten. Kajakk og sykling har vært brukt aktivt i treningsøyemed, og som triatlet har hun trent mye både svømming og løping.


Klar tale

Anette Bøe har aldri vært redd for å ha meninger. I kjølvannet av langrennssportens to dopingsaker, sa hun til NRK:

– De konkurrerende nasjonene i langrennsirkuset ser nå på Norge på samme må som vi så på våre østeuropeiske konkurrenter.

– Vi så omtrent at de stod og spiste anabole steroider og var bloddopet. Det var mange mørke stemmer, barter og hår på noen av de jentene. Men vi tenkte bare at vi skulle trene enda bedre eller tenke enda smartere.

– Selv om det er en helt uskyldig ting å ta på seg en leppekrem, så er det selvfølgelig andre mennesker som tror at hun skjuler noe annet. Jeg tror ikke det, jeg tror på Therese, sier hun.


Kjendisscener

Ei heller har hun vært redd for å konkurrere på arenaer som nok har føltes litt mer fremmed. Bare se:

Hun deltok i Isdans på TV2 i 2007, to år seinere i  Sebra Grand Prix (TV2) der hun kjørte bilcross på lag med Rein Alexander. Året etter var hun med i Mesternes Mester på NRK, deretter i 4 stjerners middag på TV Norge og i fjor i  Heltenes kamp på TV2.

Anette er glad i Mellom-Europa og ikke minst Seefeld.


Hørselssvikt og depresjon

I Isdans røk hun ut i første runde, mye på grunn av balanseproblemer som følge av nedsatt hørsel. Det skyldtes skader hun pådro seg under VM i Val di Fiemme i 2003. Der jobbet hun med å hente folk på flyplasser i lavlandet og frakte dem opp i alpinanleggene i høyden. En av disse dagene mistet hun hørselen på det ene øret, i tillegg til at hun fikk en voldsom tinnitus.

Til bladet Din Hørsel har hun skildret en seks års lang kamp for å bli tilkjent yrkesskadeerstatning. Pengene hun til sist fikk, kunne på ingen måte gjøre noe med sorgen over tapet av hørselen og den sterke depresjonen dette førte med seg.

Deretter ble hun på ny slått ut, denne gang av en livstruende sykdom forårsaket et lite rift med påfølgende angrep av gule stafylokokker. Da legen endelig fant ut hva som feilte henne, var vekta bikket under 50 kilo.

Enda tyngre var tapet av lillesøsteren, bildekunstneren Birgitte Bøe som døde i 2014. En åpenhjertig Anette Bøe fortalte om dette på God Kveld Norge på TV2 i fjor.


Flere ærespriser

Vi skrev innledningsvis at Anette var blitt mye heder og ære til del. Hun er tildelt Holmenkollmedaljen, Sportsjournalistenes statuett og Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Og i 2000 Egebergs Ærespris for fremragende resultater i langrenn og ishockey, samt triatlon og mountain bike. Og selvsagt er hun æresmedlem av Larvik Turn og IF.

Tekst: Svein Ola Hope


Skikarrieren

Født i Larvik, 60 år gammel.

VM i Seefeld 1985: Gull på både 5 og 10 km, bronse på 20 km og sølv på stafett (med Anne Jahren, Grete Ingeborg Nykkelmo, Berit Aunli)

Bronse i stafett OL i Lake Placid i 1980 (med Brit Pettersen, Marit Myrmæl, Berit Aunli)

Gull i stafett i VM i Oslo i 1982 (med Inger Helene Nybråten, Berit Aunli, Brit Pettersen)

Verdenscupvinner i 1985.

I alt 8 verdenscupseire.

To seire i Holmenkollen, én seier i Lathisspelen, én seier i Svenska Skidspelen.




Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline